- Det er et stort steg for meg
Skrevet av Thomas Myren, 3. oktober 2015, 14:43

Tore Reginiussen er tilbake etter akillesoperasjonen og med på benken mot Start.

Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto

- Det er et stort steg for meg bare å være med i troppen. Det er en veldig god følelse bare det, smiler Reginiussen til rbkweb.no.

Rosenborg-kapteinen ødela akillessena i venstre hæl i seriepremieren mot Aalesund, og var forespeilet seks til ni måneder ute. Men etter bare fem måneder opptrening er han altså tilbake etter å ha varmet opp med RBK2-kamper mot Heimdal og Sverresborg.

- Jeg får kjenne litt på følelsen og komme inn i rutinene igjen. Det blir tatt veldig gradvis med tanke på spilletid, kommenterer Reginiussen.

- Det må være en viss progresjon i det. Det er ikke sånn at man kan gå rett inn og spille 90 minutter. I første omgang er det å være med i troppen. Hvis det er "läge" for det, kan jeg få noen minutter i kampen nå.

- Så blir det å trene godt de neste par ukene når vi får litt tid til å trene igjen. Jeg skal få jobbet litt med den fysiske formen - fotballkondisen først og fremst.

- Jeg håper at jeg kan være aktuell for spill i Glimt-kampen - mer aktuell i hvert fall.

- Med hjelp fra Mjøndalen mot Stabæk i kveld, kan du i så fall kanskje feire gull i comebacket.

- Guttene har gjort jobben bra mens jeg har vært ute. Sånn sett er det bare å fullføre sluttspurten. Det hadde vært artig hvis jeg kan melde meg på og få være med på det. Da har jeg fått litt ut av sesongen.

- Er det aktuelt å spille spiss også på førstelaget, bare for å komme i gang?

- Du får høre med Kåre! Jeg håper selvfølgelig det. I mitt hode tenker jeg at det kunne ha vært artig å komme inn som spiss, fått putte et mål og fått løpe litt. Men jeg vet ikke om han tenner like mye på ideen som meg ...

- For det var ikke du som har taklet Søderlund på tåa?

- Nei, det er ikke det - dessverre! Vi får se. Det hadde vært artig, men det er nok først og fremst midtstopper jeg blir regnet som på førstelaget.

- Merker du noen smerter i ankelen nå?

- I den første kampen følte jeg at det var litt småsårt og ømt, men det ble bedre til den andre kampen. Og så har det bare blitt bedre og bedre på trening. Det er et veldig godt tegn.

- Det er selvfølgelig ennå litt ømt og stivt, særlig om morgenen - og det kommer det til å være ei stund. Men jeg har vært såpass bra at jeg har kunnet trene tilnærmet normalt den siste uka, og jeg føler det har gått bra.

- Det er ikke lenger noen fare for tilbakefall?

- Nei, det vil jeg ikke tro. Men det er selvfølgelig alltid en fare for at ting kan skje og at man skader seg - uavhengig av om man har vært ute eller ikke, avslutter finnmarkingen.