I gamle dager

[2mas]

Ungdommen nå til dags kjenner vel sønnen best.

[RÃ¥nny]

Dokumentar som ble lagt ut 20 januar:

https://play.tv2.no/progr...layer=true

Finnes sikkert en tråd man kan ha det i, men fant ikke noe som passet.
_________________
" Det var et smart trekk av Rekdal å få oss i form "

- Torgeir Børven

[2mas]

Første gang vist på V 4 i 2016.

Lå lenge tilgjengelig på Viafree, men tilsynelatende fjernet nå.

[RÃ¥nny]

Oi såpass lenge ja.

Trodde det var noe nytt, men reagerte litt på at det ikke sto noe tekst på slutten som hyllest til Eggen.
_________________
" Det var et smart trekk av Rekdal å få oss i form "

- Torgeir Børven

[waterfalls]

Det står faktisk 2016 under tittelen hvis du trykker på din egen link til tv2 play. Den lå også på viaplay før, men nå har da altså tv2 sikret seg rettighetene til den.

[2mas]

VG i dag:




Svein Grøndalen og familien hans levde lenge noe nær et nomadeliv. Svein ble født i Halden, flytta så til Drammen og tilbake til Halden, så til Raufoss, til Hunndalen - før den talentfulle fotballspilleren med det gode venstrebeinet skulle studere til ingeniør, som faren, og dermed ble det Rosenborg.

(...)

Han hadde spilt aldersbestemte landskamper, men fikk aldri en U-landskamp. Grunn: Han ble tatt ut på A-landslaget, 18 år gammel. Det er ikke så mange forsvarsspillere som blir det.

- Jeg spilte en juniorturnering, ble tatt ut på «turneringens lag» og havnet på U-landslagsamling, ledet av Nils Arne Eggen og Kjell Schou Andreassen. Men før jeg rakk å debutere, fikk jeg beskjed om å komme meg til Bergen der A-landslaget skulle spille, sier Grøndalen som debuterte mot Nord-Korea, 18 år og 167 dager gammel.

Siden skulle det bli 76 A-landskamper til i løpet av 11 år, to måneder og én dag. Han avsluttet i Parken i København 26. september 1984.

(...)

Det er 7. september [1977] på Ullevaal stadion: Norge mot Sverige, stor ståhei i VM-kvalifiseringen.

- Jeg husker ikke episoden så godt, begynner Grøndalen. Men husken kommer etter hvert som han forteller.

- Ettersom jeg oppfatta det, skjedde det egentlig ingenting. Jeg så at Edström ventet på ballen, jeg sto avventende litt sånn på skrå bak ham. Han fikk vel et relativt bra mottak, men jeg så samtidig at jeg hadde cirka en halv meters arbeidsrom. Så jeg tok sats, ville putte ballen ut av spill. Men han rakk det så vidt foran skotuppen min. Så ser jeg at han hvelver seg over ende. Jeg kjente ikke at jeg hadde vært borti ham en gang. Det første jeg tenkte var «verdens største skuespill». Og dommeren reagerte ikke før Edström skrek. Jeg var jo misfornøyd med at det ble frispark.

- Men noe skjedde jo?

- Ja, jeg tenkte «hva kan ha skjedd her?» Jeg må ha sneiet borti ankelen hans.

(...)

Grøndalen var kanskje i sitt livs form i 1984, da Moss møtte Bayern München i cupvinnercupen. På en corner kunne det virke som han møtte absolutt alle Bayern-spillerne i en og samme duell. Fasit: Sju brudd i ansiktet, noen av dem kompliserte også.

- Jeg ble kjørt til Ullevål sykehus dagen etter. Jeg er fortsatt nummen i huden over overleppa, sier Grøndalen som der og da la opp, men holdt seg i form gjennom hobbyspill i 5. divisjon i 1985 og 1986.

SÅ RINGTE NILS ARNE Eggen, som da hadde kommet seg til Moss. Kunne Grøndalen være så grei å bidra til laget som Eggen hadde klart å få opp igjen i 1. divisjon på første forsøk?

- Jeg sa ja. Men jeg hadde med meg en strekk fra spill i 5. divisjon, og det tok tid før jeg kom meg i form. Og da var laget på en seiers-stim. Så jeg fikk ikke mange sjanser, sier Grøndalen som da han endelig var i en klubb som vant serien, ikke kunne kalle seg seriemester. Svein Grøndalen hadde ikke nok kamper. Fire kamper var ikke nok på den tiden. Men historien ble uansett en fin avslutning på en stor fotballkarriere.

- Det var siste serierunde, seriefinalen i Molde, Molde mot Moss. Det sto 0-0, Molde burde ledet med mange mål, så mye bedre var de. 30 minutter før slutt fikk jeg beskjed av Nils Arne om at jeg skulle inn. Jeg løp innpå og det første jeg gjorde, var å nekte Åge Hareide i lufta på et innlegg. Da det var gjort, spilte jeg Carsten Bachke gjennom til 1-0 for Moss, og senere hadde jeg også framspillet da Geir Henæs satte inn 2-0. Kampen var avgjort.

[2mas]

Svegaarden pratet med mange mens hans var i byen ifm. Eggen-begravelsen. I dag:




Han fikk landslagsdebuten sin i 1984 og satt blant annet på benken i tre kamper under sommer-OL i USA. Dessverre for By Rise var han på topp samtidig med den to år yngre Erik Thorstvedt - noe som gjorde at sistnevnte endte med 97 landskamper, By Rise måtte nøye seg med 25.

- Erik var så god at det var greit, sier By Rise.

(...)

Men først var det fotball-VM, og i den siste landskampen før avreise, fikk Ola By Rise gullklokken for 25 spilte kamper.

- Jeg skulle egentlig fått den i 1993, men akillessenen røk rett før. Så jeg måtte vente. Jeg fikk den på Wembley, ble satt inn for Erik Thorstvedt på stillingen 0-0, med fem minutter igjen å spille. Det var en stor ære. Og jeg husker jeg holdt en lang tale, prøvde å snakke meg inn i VM-troppen, smiler By Rise.

Det klarte han, By Rise var med som tredjekeeper bak Thorstvedt og Frode Grodås. (...) Og før Norges åpningskamp mot Mexico i VM var By Rise, en periode, den eneste keeperen som trente.

- Erik hadde nok kontroll. Men rett før Mexico-kampen var det Kjell Borgersen (informasjonssjef) og jeg som var keeperne på trening, smiler By Rise.

Thorstvedt hadde kontroll, og storspilte mot Mexico der Norge vant 1-0.

[2mas]

Om [Mini] hadde møtt seg sjølv som 20-åring i dag, ville han tenkt:

– Det var ein liten rappkjefta gut, men han er då blid!

– Kva råd ville du gitt til deg sjølv?

– Lev i nuet og ikkje angre på ting du ikkje har gjort.

Les meir: Då eg var 20: Mini Jakobsen drøymde om å bli fotballproff

[2mas]

Det er ikke gull, alt som glitrer. Det har RBK fått erfare mange ganger. Noen feilkjøp er imidlertid betydelig verre enn andre, ettersom prisen og forventningene til hva de kunne levere var så høy. Dette var de fotballarkeologen mente ga mest grunn til hoderysting.

Les mer: Husker du disse spillerne? Her er Rosenborgs 10 verste kjøp

Veldig rart med Bendtner, Bille og Moldskred på lista. Alle tre spilte fast.

[2mas]

I Nils Arne Eggens periode som trener traff man særdeles ofte på spillerkjøpene. Faktisk så ofte at det skapte betydelig hodebry for vår fotballarkeolog, som fikk i oppdrag å bestemme hvem som var verdig en plass på denne gullkantede lista.

Les mer: Rosenborgs 10 beste spillerkjøp

[Henri]

Synes det hadde vært mer interessant å se på spillerkjøp etter at fotballen ble profesjonell.

[Hvit mann som pusher 50]

[JohnTiger]

[2mas]

Dette er historiens ti verste øyeblikk på Lerkendal

[2mas]

Da Shearer fikk juling - 10 Lerkendal-øyeblikk som forandret historien

[2mas]

«Bikkja», «Rambo» og åtte andre som oppnådde kultstatus på Lerkendal

Artig liste!

[2mas]

De tidlige rundene i cupen kan være et minefelt for storlagene. Dette er gjerne kampene man hviler sine beste, lar unggutta få prøve seg og man egentlig bare vil spole forbi til man møter «ordentlig» motstand.

Men der motivasjonen ikke er den største for Eliteserie-lagene, er dette ofte den viktigste kampen i karrieren til laget de møter. Her skal alt gis i hver duell – i håp om å få et øyeblikk man en gang kan fortelle barnebarna om. Det er derfor det så ofte oppstår reale «skreller».

Her har dere fotballarkeolog HÃ¥kon Lyng, vurdering av Rosenborg-historiens ti verste.

Les mer: Da Røros ble for sterke, flasker haglet mot dommeren – og åtte andre mørke cupøyeblikk

[2mas]

En av de større prestasjonene i karrieren til Høgmo var da han ledet Rosenborg til gruppespillet i Mesterligaen i 2005/06. Men det var noe helt annet som hadde størst påvirkning når fotballtreneren ser tilbake på perioden i trondheimsklubben.

– Det var en veldig krevende periode. Jeg opplevde for første gang å bli utbrent da jeg var både sportssjef og trener, og hadde nødt til å ta meg tre måneders pause. Men klubben kom tilbake og ble seriemester det året.

Rosenborg endte som nummer tre i gruppespillet, bak Real Madrid og Lyon. Til tross for spill i Europa, ble det mer kaos enn glede for Høgmo.

Fotballtreneren sitter likevel igjen med mye lærdom om seg selv fra jobben i Rosenborg. Etter sykdomsperioden ble han toppfotballsjef i Norges Fotballforbund.

– Jeg måtte bli flinkere til å prioritere og ikke gape for mye på en gang. Jeg var nesten litt overambisiøs. Jeg ble kjent med min egen fysiologi og mentalitet med tanke på å ha en god balanse i hverdagen. Det er viktig både som trener og spiller.

Les mer: En utradisjonell vei mot suksess

Nidaros kårer 100 beste spillerne: 100-76 og 75-51.

[2mas]

Spiller 50-26.

[2mas]

Spiller 25-11

[2mas]

Spiller 10-1

[Sløvsekken]

Med all respekt for Ivers, Sunde og Brandhaug, så var de ikke nøkkelspillere på et RBK lag som kunne spille ut verdens beste klubblag.

[Carl]

https://ibb.co/cX9fJzb

Fant denne matboksen(!) under opprydning. Lagbildet er vel fra våren 2017, for her er verken Hovland, Samuel eller Trondsen. Når jeg studerer bildet, slår det meg jo hvilken kvalitet vi hadde da sammenlignet med det vi stiller med i dag. Rett og slett klasseforskjell på spillermaterialet kontra 2022. Dette laget skulle altså snart slå ut Ajax. I dag strever vi med Jerv, Aalesund og Haugesund.

Men hvem er spilleren i andre rekke, nummer to fra høyre. Mulig det er innlysende, altså.

[Jonas]

Andreas Helmersen.
_________________
No al calcio moderno

[Carl]

Ah, selvsagt.