Fotballfaglig

[bolgebah]

[haavarl]

Alle snakker om det, fra forvirrede TV-eksperter til fotballsupportere på puben, men hvordan oppsto egentlig «høyt press»?

God artikkel i Dagbladet/Fourfourtwo (der får du også bildene):

Jürgen Klopp får skryt for sin heavy metal-fotball. Men hvordan oppsto den?

(FourFourTwo): I 1934 hadde den tidligere sportsjournalisten Thomas Patrick Gorman, som nå var trener, en idé. Siden tidenes morgen hadde lag fulgt en naturlig impuls når de ikke hadde pucken: de trakk seg tilbake for å forsvare eget mål mot angrep.

Hva ville skje, tenkte Gorman, hvis de gjorde det motsatte? Hva om de stormet framover og la så mye press på motstanderen, at de ikke klarte å mobilisere et angrep i det hele tatt?

Gorman fortalte at angriperne skulle være aggressive og forsøke å låse motstandere som forsøkte å bygge angrep bakfra. En spiller ville storme mot motstanderen som hadde pucken i nærheten av eget mål, mens de andre blokkerte pasningsalternativene hans.

Gorman instruerte så forsvarerne sine til å trekke fram og posisjonere seg i midten av banen, for å bryte en dårlig pasning eller blokkere banen til en eventuell motstander som på en eller annen måte hadde kommet seg ut av sikkerhetsnettet som angriperne hadde laget.

Gormans spillere klødde seg i hodet. Det hørtes ut som en selvmordsplan. Hvis en av dem ikke gjorde jobben sin, ville motstanderen ha et helt åpnet område foran seg. Og selv om alle spillerne gjorde jobben sin, ville en gruppe med raske og tekniske forsvarere kunne spille seg ut av trøbbel med raske, korte pasninger.

Vi vet ikke hvordan Gorman overbeviste laget sitt. Kanskje han fortalte dem at raske og tekniske spillere ikke hadde en tendens til å spille i forsvaret.

Laget hans brukte litt tid på å forstå den nye taktikken. De tapte fire av de neste fem kampene. Men så var det noe som skjedde, og Gormans lag ble et maskineri.

- Vi kjørte over motstanderne som en dampveivals og sleit dem ut, forklarte den 47 år gamle kanadieren.

Tre dager tidligere hadde laget hans vunnet ligaen for første gang noensinne.

Forechecking

Navnet på denne ligaen var National Hockey League og klubben var Chicago Blackhawks. Ishockeytreneren ga taktikken navnet «forechecking». Han fortalte supportere at: «Det var forechecking som vant tittelen. I stedet for å trekke seg ut av motstanderens sone, fortsatte Blackhawks å jage pucken. Systemet fungerte bedre enn forventet.»

Åtte tiår seinere, er Gormans innovasjon på leppene til nesten alle i engelsk fotball - men ikke som «forechecking». Det alle snakker om i dag er «høyt press» (det engelske ordet pressing).

Årsaken til dette fokuset er ganske tydelig: Mauricio Pochettino, Jürgen Klopp og Pep Guardiola har alle brukt det med hell i Tottenham, Liverpool og Manchester City, og alle managerne liker også å snakke om det. Det som er mindre tydelig er nøyaktig hva de snakker om.

Før lagene møttes på White Hart Lane oktober 2015, sa Pochettino at hans «høye press» var annerledes enn den Klopp hadde brukt i Bundesliga med Borussia Dortmund, som argentineren kalte for «medium block».

Men i Tyskland er Klopp kjent for en spesiell type press: «gegenpress» - eller kontringspress om du vil. For å gjøre saken enda mer komplisert, vil mange tyske trenere mene at Pochettinos system ikke handler om press, men kaller det i stedet forechecking.

Alt er så forvirrende at du nesten kan føle sympati med Harry Redknapp. Da han en gang fikk spørsmål om den nye taktiske trenden, trakk han på skuldrene og sa:

- Alt dette snakket om høyt press er tull - det er ikke noe nytt. Alle lag som er suksessfulle må jobbe hardt.

Gammelt eller nytt?
Det var noe sannhet i Redknapps uttalelser, og ikke bare det om å jobbe hardt. Han hadde rett da han sa at det ikke er noe nytt.

Samtidig som folk hadde bitt seg merke i hvor effektivt forechecking var i ishockey, virket det umulig å implementere noe liknende i fotball.

Fotball har tross alt dobbelt så mange utespillere, og selve banen er to ganger så lang og tre ganger så bred som i ishockey, noe som betyr at forsvarerne som er under press har for mange valgmuligheter (inkludert det å spille ballen over hodet på motstanderne som presser høyt, noe du ikke kan gjøre i ishockey).

Så var det problemet med utholdenhet. Gorman kunne hvile spillerne sine i noen minutter ved å sette innpå innbyttere på isen. En fotballtrener har ikke det privilegiet.

Det var ikke før VM i 1974 at Gormans aggressive forechecking var suksessfullt i fotball på toppnivå. Gamle videoopptak viser hvordan Rinus Michels legendariske nederlandske lag aldri ga motstanderen tid til å bygge angrep bakfra.

De satte umiddelbart press på motstanderen helt til de ga bort ballen som følge av en pasning de ble tvunget til å slå. Det var bare synd at Gorman, som døde i 1961, aldri fikk sjansen til å se det.

Fra Nederland
Den fantastiske fotballen som dette nederlandske laget viste fram har opp gjennom historien blitt omtalt som «Total Fotball», men Michels selv foretrakk en annen betegnelse.

- Jeg ønsker at folk skal ta avstand fra begrepet Total Fotball, for det er ikke min betegnelse, skrev han noen år seinere etter turneringen i Vest-Tyskland.

- For meg ville det vært bedre å kalle spillet mitt «press-fotball». Det er det jeg ønsket å skape med Ajax-laget mitt og det nederlandske landslaget i 1974. Å skape et spill der alle de ti utespillerne presser framover selv om vi ikke har ballen. Vi legger alltid press, mente Michels.

Skribent David Winner husker Michels spillestil som spillere som jaget i flokk og forsvarte seg på midtstreken. Det er en god beskrivelse av det du ser fra Nederland i Youtube-klippene fra 70-tallet (se klipp under).

To, noen ganger tre, nederlandske spillere går mot mannen med ball. En av dem angriper motstanderen, mens den andre enten tar ut lagkameraten eller blokkerer alle ballbaner.

Den uheldige sjelen som har ballen når den oransje veggen stormer fram, rekker ikke engang å banke ballen oppover i banen. Nederlands forsvarslinje er i nærheten av midtbanen, noe som betyr at alle motstandere på deres halvdel er offside-plassert.

Hvor kom denne anstrengende, men smarte og orkestrerte fotballen plutselig fra? De fleste er enige om at Michels ikke var grunnleggeren av press-fotball. Han var i en posisjon hvor han kunne perfeksjonere en tidligere versjon av det, fordi han hadde noen fantastiske spillere til rådighet, spesielt den ultra-aggressive og hardtarbeidende spilleren Joan Neeskens.

Michels selv skrev:

«For å få det maksimale ut av det må du ha tre eller fire av verdens beste spillere. Mindre god lag vil bli stoppet når de kontrer og det kan bli katastrofalt».

Fordeler utenfor banen
De fleste er enige om at de første frøene når det gjelder høyt press på ballfører i fotball stammer fra 1960-tallet, da spillere generelt sett ble bedre trent enn tidligere.

Som Jonathan Wilson forklarer i boka «Inverting the Pyramid: The History of Football Tactics». I boka heter det: «Siden midtbanespillerne nærmest er i konstant bevegelse, kreves det en fantastisk god fysikk, noe som kan forklare hvorfor det ikke skjedde tidligere».

Det er imidlertid uenighet om hvem som bør kunne kalle seg fotballens Tommy Gorman. Wilson gir den russiske manageren Viktor Maslov æren for at han oppfant «høyt press» da han ledet Dynamo Kiev mellom 1964 og 1970.

Men mange regner østerrikske Ernst Happel for å være hjernen bak. I 1970 ledet han nederlandske Feyenoord til en fantastisk seier i Europa-cupen med et system som særlig var kjent for to ting: en offsidefelle og press på ballfører høyt i banen.

Happel var så assosiert med denne taktikken at da han døde, var det en østerriksk avis som skrev: «Presset rundt kisten hans var slik han alltid hadde sett det for seg».

Mens det er debatt over hvem som kom opp med fenomenet «forechecking» i fotball, og deretter bestemte seg for å kalle det «høyt press», har vi en ganske god idé om hvor personen fant inspirasjon fra - en annen amerikansk sport som heter basketball.

Det er forskjellige defensive systemer i basket, alle utviklet på 50-tallet, som er basert på å legge press på ballfører. Du har f.eks. press på halve banen og press på hele banen. Førstnevnte betyr at du legger press først når det andre laget kommer inn på din banehalvdel, sistnevnte er når du begynner å legge press overalt på banen.

Forskjellige metoder
Det er det samme i fotball. Når de snakker om press, mener de fleste Michels' versjon - å legge press på motstanderen rundt deres egen boks. Men det er bare én variant.

- Du kan spille høyt press i alle områder av banen, sier Peter Hyballa, trener for Bayer Leverkusens U19-lag.

Hyballa har et rykte på seg for å være ekspert på området. I fjor ble han invitert til akademiet Hennes Weisweiler, hvor tyske managere får trenerlisensen sin, for å holde en trening utelukkende basert på press på ballfører.

- Hvis du legger press veldig høyt i banen, nære målet til det andre laget, vil jeg kalle det forechecking, sier Hyballa.

- Så har vi når forsvaret, midtbanen og angrepet legger press. Når du har defensivt press, faller du av og angriper bare ballen i nærheten av din egen 16-meter. Men du må angripe, ellers er det ikke press, sier han.

- Selvfølgelig er det andre defensive strategier. Du kan ligge kompakt og bryte ballbanen og la det andre laget spille rundt på kantene. Men press betyr at du definerer en situasjon og et øyeblikk der du aktiv og aggressivt forsøker å gjenvinne ballen ved å angripe den. I det store og hele handler press om å vinne ballen på banen nøyaktig hvor treneren vil at du skal vinne den.

Hvor høyt kan du stå?
Andre begrep for press i forsvar, midtbane og angrep er low block, medium block og high block.

Det Pochettino mente da han sa at Klopp hadde brukt en «medium block» i Dortmund var rett og slett at Bundesliga-laget ikke presset så høyt i banen som Spurs-laget, men i stedet ventet til motstanderen hadde avansert fram til midtbanen.

Denne påstanden var ikke helt korrekt; Dortmund brukte for det meste en medium block (press på midtbanen) i Champions League, hvor de som regel møtte kvikke, raske og teknisk briljante lag som visste hvordan de skulle spille seg ut av trøbbel. De presser ofte høyere i banen i hjemlig serie mot antatt dårligere motstand.

Hvis «høyt press» er så gammelt at det kan spores tilbake til 1960-tallet, hvorfor virker det da så nytt? Vel, det er hovedsakelig på grunn av en nylig utvikling.

Michels' versjon av «høyt press» trengte, som han påpekte, fantastiske spillere - derfor var det vanskelig å kopiere. Men i løpet av 80-tallet startet Milan-trener Arrigo Sachi (som pleide å se på Happels treninger da østerrikeren trente tyske Hamburg) en tilnærming som ble kjent som «ballorientert forsvar», som ble malen for den moderne fotballen.

Det var ikke press i den forstand - du kan skifte fokus uten å «aktivt og aggressivt forsøke å gjenvinne ballen» - men det skapte noen ideelle betingelser for høyt press.

Resultatet av Sacchis system var at laget som hadde ballen opererte i et rom som ble radikalt mindre og som ofte var i undertall i denne sonen. Så fort lag taklet ballorientert forsvarsspill, trengte de ikke lenger «tre eller fire av verdens beste spillere» for å utføre dette intensive spillet.

Endring av reglene
Kanskje en stor faktor var introduksjonen av tilbakespill-regelen i 1992, som gjorde at det ikke ble noen enkel utvei for forsvarere under press. De kunne ikke lenger sende ballen rett i armene til sin egen keeper.

Det samme gjaldt i NBA, som introduserte en 24 sekunders skuddklokke i 1954, noe som skal ha vært med på at det ble mer bruk av høyt press i basketball.

Det ga mening å sette press på motstanderen med ballen samtidig som den tikkende klokka tvang spillere til å utføre mer risikable pasninger, mens det å drible seg ut av problemer fikk sekundene til å gå.

Pep Guardiolas Barcelona - som har vært det mest innflytelsesrike laget siden Sacchis Milan - tok høyt press til et nytt nivå.

Den gamle ordlyden i fotball var at lag er mest sårbare de første sekundene etter at de har mistet ballen, siden de må skifte fokus. Guardiolas logiske konklusjon var at dette også gjaldt lagene som hadde gjenvunnet ballen.

Katalanerne gjorde teori om til praksis og begynte å presse aggressivt som et lag så fort de mistet ballen i nærheten av motstanderens boks, og avbrøt mulige kontringer imot i samme slengen.

Mens press per definisjon er målt som defensivt arbeid (det utføres av laget som ikke har ballen) kan du nesten kalle Barcelonas strategi for offensiv, for når laget først vant tilbake ballen, hadde de en tendens til å være i et farlig område hvor de møtte et forsvar som nettopp hadde begynt å bevege seg framover i banen.

Det er faktisk noen som mener at vi snart vil få se lag som mister ballen med vilje i visse situasjoner og soner, med tanke på å legge høyt press på motstander umiddelbart.

Gegenpress
Det var denne varianten som Klopp ble kjent for, og som hjalp ham til å vinne Bundesliga-tittelen i 2011 og 2012. Men det tok litt tid å innføre.

Du kan lære andre typer press ved å fortelle spillerne hvordan de skal forflytte seg og stå kompakt som en enhet, men «motpress» er ikke noe som kan læres bort ved hjelp av verbale instruksjoner alene. Det krever trening. Mye trening.

Da FourFourTwo snakket med Klopp under en vintertrening med Borussia Dortmund i 2015, sa den da 45 år gamle tyskeren:

- Du må trene på impuls, å flytte deg til en ballvinnende posisjon umiddelbart etter at du har mistet ballen. Du lærer deg ikke situasjonen: du lærer impulsen til det blir en naturlig handling.

Klopps tidligere kaptein Sebastian Kehl forklarer:

- I tidlige faser må en spiller gi signal om å starte motpresset, men over tid vil du trenge færre og færre signaler fordi alle utvikler en følelse for det.

- Du trenger en spesiell type spiller for denne type fotball. Spillet blir veldig intens, så du trenger spillere som ikke bare har en god taktisk forståelse, men som også er villige til å løpe og fortsette å jage ball.

Hyballa er enig.

- Å presse er intenst. Det kan se ut som galskap og involverer mye løping. Og det kan være vanskelig å overbevise en klassisk spiss. Han vil si: «Det er meningen at jeg skal være i boksen og score mål, ikke jage folk rundt», sier han.

Men alt tyder på at antallet personer som ikke ønsker å tilpasse seg vil minske i framtida; og at høyt press er her for å bli, at det vil utvikle seg.

Da Tommy Gorman i 1934 ble spurt om andre lag ville begynne med forechecking, svarte han enkelt og greit:

- Det må de.
_________________
Embrace science - resist ignorance

[SportsAnalytics]

Det offisielle Portugisiske fotballmagasinet FPF360 har publisert en artikkel av Hugo Pereira, hvor han diskuterer analyser av pasninger i fotball. Data analysert er fra Tippeligaen. Artikkelen finner dere her: https://www.yumpu.com/pt/...utebol-n37

NB. Teksten er på portugisisk.

[2mas]

Spørsmålet om en scoring like før pause har større påvirkning på utfallet i en fotballkamp enn andre scoringer, er nå besvart.

Svaret er ja, dersom det er hjemmelaget som scorer.

Det viser ny forskning som blant andre Jo Nesbø og Nils Rudi står bak. Nesbø er verdenskjent forfatter. Rudi er professor i anvendt matematikk ved Yale University i USA. Han er også broren til den tidligere fotballspilleren Petter Rudi.

(...)

– Forskningsprosjektet søker å si noe om adferd og hvordan vi som mennesker reagerer – eller ikke reagerer – på medgang og motgang, og hvorvidt de mønstrene vi som engasjerte fotballtilskuere mener vi ser, er virkelige eller innbilte, skriver Nesbø i en e-post til Aftenposten.

Forfatteren bak etterforskeren Harry Hole, forteller at han og Rudi i noen år har hatt en dialog gående om diverse fotballmyter og deres eventuelle hold i virkeligheten. Han mener det er «riktig å hevde at Nils er en av verdens ledende forskere innenfor sportsanalyse».

Når det kommer til hans eget bidrag, er Nesbø langt mer beskjeden.

– Bortsett fra å ha vært med på å formulere hypotesen og å skrive rundt implikasjonene av resultatet, har jeg stort sett lent meg tilbake og lest det de andre har lagt frem. Jeg har slått fast at som avdanket finansanalytiker er jeg ikke i nærheten av nivået i matematikk og statistikk som disse gutta er på, forteller han.

Les mer: Forfatter Jo Nesbø går nye veier. Nå bidrar han til å oppklare fotballmyte i ny studie.