Hvor er de nå?

[Oppmannen]

Det må belyses og heves over noen som helst rimelig tvil hvor mellom staur og vegger håpløst prosjekt det var. Det har sikkert et rimelig sterkt behov for å til enhver tid tilhøre en slags "kul majoritet" som diskuterer ditt og ikke datt, og føler en positiv bekreftelse i å gjøre som andre. Per i dag betyr dette i RBK-kontekst å nærmest late som at man ikke satt her på tredje året med en trener som ikke er trener og styrte mot en nedrykksplass. Jeg har ikke glemt det. Jeg er inteteressert i at vi skal unngå lignende hjerneblødninger igjen. Og dere vil alltid vende tilbake til det samme utgangspunktet når kandidater vektes opp mot hverandre: Han gjorde det bra der, den andre gjorde det dårlig der. Han har hatt et topplag her og den andre et bunnlag der. Det handler om å treffe riktig person. Som gir en klang og resonnans inn mot spillerne. Uten det er man helt hjelpesløs. Jeg ser ikke at Motherwell-spillerne er utpå der for å redde jobben til treneren sin. De drar ikke i samme retning som han, og det skjønner man jo godt all den tid utstrålingen hans er en tom flyttlåda fra IKEA. Det finnes ikke noe som tapper deg mer for energi enn en leder uten noen egen personlighet, karisma eller humor. Det blir uutholdelig.
_________________
Oppmann m/ fire tiårs erfaring i å vinne andreball.

[machiavelli]

Igjen. Hvem er det du egentlig diskuterer med? Som sagt. Du slår inn åpne dører, du kriger mot vindmøller.

AJ var en juniortrener som vi gamblet på, og som tilsynelatende leverte varene høsten første sesong. Der vi trodde det hadde endelig løsnet for systemet. Men så raknet det andre sesong, og det ble tydeligere og tydeligere at suksessen fra første sesong var på tross av og ikke på grunn av.

Så når årsskiftet kom så var det enten et valg mellom 1. sparke AJ og finne en ny trener (der det kanskje ikke var noen interessante kandidater ledig), eller 2. gi han sjansen i begynnelsen av sesongen til å snu skuta. Klubben valgte 2 og gjorde helt riktig ved å sparke han når han ikke klarte å snu det.

At det ble FM-teoretisk tilnærming til fotballen med alt for mye instrukser, og en passiv possessionfotball som ikke skapte sjanser, som ble altfor komplisert og at han sviktet på mange av fotballens mekanismer er jo klart.

Vi tok en sjanse på noe som kunne ha blitt en suksess, men som ikke ble det. Og så var vi veldig heldige at Brann overreagerte i motgang med Freyr og serverte han oss på sølvfat.

Hva skal vi lære av det? Ikke satse på uprøvde juniorer? Likefullt var det det Barcelona gjorde med Pep Guardiola. Så bare fordi det mislykkes i denne omgang, så betyr det ikke nødvendigvis at det er feil.

Hvor mange "meritterte" trenere har blitt hentet til klubber og må gå i løpet av 1-2 sesong fordi de ikke klarer å levere varene?

[Femti, feit og ferdig]

[Troillongan]

9 poeng på 11 kamper Motherwell etter gårdagens uavgjort. Kun to lag bak med 8 poeng. Ja vi slår inn åpne dører, men jeg må bare beklage at jeg heller ikke greier å la vær å synes det er litt gøy..
_________________
I kvit å svart..

[machiavelli]

[Oppmannen]

Eksempelet Guardiola er jo glimrende ettersom han var i Barcelonas systemer fra 13 års alder, spilte seg opp fra C til B til A-lag hvor han hele veien ble indoktrinert til å ikke bare gå i lære men senere også lære bort spilleprinsippene som Barcelona-fotball gikk ut på. På samme måte vet vi jo at Alfred Johansson har pustet Rosenborg-DNA hele livet. Det har handlet om 4-3-3, medløpspasninger og godfot hele turen oppov... Eller, vent.

Det er helt borti natta hvordan fotballklubber fokuserer på CV og meritter, der grunntanken er at alt alltid er overførbart. Og forsvinnende sjelden tenker de på hvordan personen passer til oppgaven og hvilke forutsetninger han har for å klikke godt med spillere, fanbase og identiteten/kulturen som finnes. De holder på med feil strategi i sånn grad at det til slutt ikke er noen identitet eller kultur som finnes der. Se på hvor paniske Man Utd, Chelsea, Tottenham osv. virker å være. Nå skal vel snart førstnevnte på en ny sånn snurr. Da kommer de til å se seg blinde på hvilken spanjol, tysker eller italiener som har gjort sånn eller sånn der eller der. Hente han, så fungerer det ikke, og alt blir svimlende dyrt fordi de hverken oppnår sine mål og dessuten må sparke den samme treneren neste kalenderår til samme tid.

Når det gjelder Alfred Johansson vil jo aldri personligheten hans klikke i noen klubb, ettersom han ikke har noen. Dette kunne man også sett og spart seg for i Rosenborg. Det var en like dårlig og umulig pitch som Rekdal og Horneland. Så kan man si at Åge Hareide var merittert, det var han jo, men ganske åpenbart lei og mett. Hadde ikke ork. Og når vi skiller lag med en trener i Rosenborg, har folk aldri noen anelse om hvilke kandidater som kan overta. Man sitter og ler av vitser om Fagermo og Nordlie og avfeier Halvorsen som kunne vært en grei, kortsiktig fit for oppgaven. Men der ute finnes det masse trenere uten tidenes mest imponerende CV som har ganske mye å tilføre når det gjelder å snu skuta og komme med andre ideer og nytt momentum. Selvsagt gjør det det. Alexander Frei (hovedtrener A-lag herrer, Cecilie anm.) har vist seg som en av de. Men stiller du han opp mot Alfred i en powerpoint battle vil han helt sikkert tape den duellen. Håpet er jo at klubber og da i særdeleshet vår, en dag kommer dit at vi har et blikk for personen. "Personlig egnethet vil bli vektlagt" kan det stå i kravspec. Ikke uvanlig. Å coache forholdsvis unge menn til å prestere sammen handler 80% om disse tingene. Og anerkjenner man det faktum kan man også kredittere Kåre Ingebrigtsen for hva han gjorde for Rosenborg for 10 år siden sammen med Erik Hoftun. Det er skammelig hvordan den innsatsen nærmest strykes fra historien. Men det overrasker meg ikke, for det er det samme gjøkeredet som står bak. En kan mene hva en vil om sparkingen og rettssaken, men sportslig sett frelste han Rosenborg og sikret et comeback til suksess. Ingen andre har vært nær å gjøre det siden. Behovet for en ny sånn periode er veldig sterkt tilstede. Vi har tørstet lenge nå, og en viktig grunn til det er elendige avgjørelser fra styre og stell der Rekdal og Alfred Johansson står ut som de to verste. Hvordan det går an å komme fram til sånne løsninger fra mennesker som presumptivt skal ville Rosenborg godt er beyond me. 2027 kan bli ganske bra!
_________________
Oppmann m/ fire tiårs erfaring i å vinne andreball.

[machiavelli]

Der er jeg helt enig med deg, det å matche klubb, filosofi og ikke minst spillermateriell til riktig trener er helt avgjørende.

Men det vi ser, både med trenere og med spillere, er at bare fordi det ikke lykkes et sted så betyr det ikke at det ikke lykkes et annet sted. Og da litt avhengig av hvor god match treneren er med spillerne. Men det å endre premisser og spillestil så kraftig fra trener til trener er ekstremt kostbart for en klubb som tenker langsiktig. Når det kommer til personlig egnethet:

Hvor mye kunne man analysere av personligheten til Alfred Johanson? Og er det egentlig personligheten Alfred Johanson som er problemet? Jeg mener at at det er helt sekundært til at han sliter med å få ut prinsippene sine på seniornivå, med for komplisert fotball, som ikke er overførbart fra tegnebrettet. Og som fører til at spillerne er mer opptatt av å følge instrukser enn å spille fotball. Og at personligheten spiller inn i at spillere blir irettesatt og bruker mer tid på å løse oppgaver enn å løse gode roller i samspill med andre. Mye mindre rom for å leke seg og ha det gøy på banen. En tvunget maskinerifotball som ikke fungerer.

Og AJ var da åpenbart relativt populær blant spillerne, med noen hederlige unntak som var ekstremt misfornøyde. Så han kan ikke være så forjævlig som det gis inntrykk av.

Kåre Ingebrigtsen var jo sånn sett helt i motsatt ende av skalaen, ekstremt begrenset analytisk forståelse for fotball, men han var jovial, god med mennesker og klarte å få et lag som underpresterte kraftig (der det var BRED enighet om at spillerne var langt bedre enn hva man fikk til). Det Kåre viste var jo at går han et sted hvor spillerne ikke er dominante så klarer han ikke levere noe mer enn helt middels.

Og da kommer man tilbake til det andre problemet: Å finne de trenerne som passer inn i kravspec og krysser av på personlig egnethet, er utrolig vanskelig å finne. Det er en grunn til at valget vårt nå i siste omgang var Helstrup, Horneland og Freyr. Der vi åpenbart skjøt gullfuglen.

[Oppmannen]

Jeg har ingen ide om nivået på spillerne i Oostende eller APOEL i forhold til deres respektive ligaer, men det er vel ingen som helst tvil om at Kåre I. aldri kunne connecte med de spillerne på samme plan som han gjorde med våre. På samme måte som jeg holder det for svært sannsynlig at Nils Arne ville blitt ganske kortlivet om det var han i stedet for Drillo/Tjernås som tok en jobb i Wimbledon eller Liverpool for den del seint på 90-tallet. Den beste treneren Rosenborg kunne hatt, men liten overførbarhet. Alle som har tilbrakt 5 minutter med lektoren vet at storheten i hans gjerning lå veldig mye i å være karismatisk språklig mester. Alle de tingene blir helt borte på et annet språk og i en annen kultur. Hvis du taper to og tre Premier League-kamper blir du litt herja med og utledd. Da tar de deg på rare støvler, har litt snodige pressekonferanser på keitete engelsk eller tar trikk til trening osv.

En (av mange) ting jeg var kritisk til under AJ var at så mye av fotballspråket på trening var engelsk. Det er ikke hans morsmål og heller ingen av spillernes morsmål. Heller ikke Jordi Gonzalez sitt. Så hvorfor bruke det? Enhver nordmann som har prøvd seg litt vet hvor vanskelig det kan være å få sin egen persona til å "komme over" på et annet språk. Jeg tenker: Hvis alle tvinges til å operere på et sekundærspråk, i alle fall i det fagspesifikke som her er fotball, hvordan blir man en gruppe? Skaper man et lag? Kommer nyansene over? Og får de et ordentlig inntrykk av deg og hverandre som typer? Jeg tror jo ikke det. Og Rekdal er nok dårligere enn AJ i engelsk. Det er mulig jeg ser med feil briller, men for meg virket det som en spiller som Jayden Nelson var temmelig vanskelig å nå fram til med noe slags taktisk direktiv.

Jeg får litt samme vibber av å høre Alfred Johansson snakke, uansett om det er pre- eller post-match om foball, eller hva som helst annet, som når man prøver å høre et kapittel i en fagbok som lydbok lest med AI-stemme. Det er mulig det isolert sett er riktig, mye av innholdet du hører. Men det er ikke puls i det. Ingen varme. Ingen dynamikk. Da blir du jævla sliten i hodet etter en kort stund. Jeg tror RBK-spillerne har savnet mennsket. Ingen der er gamle nok til å ha hatt Nils, men de har nok hatt trenere gjennom ungdommen eller tidlig i seniorkarrieren i klubbene de har vært som har hatt en helt annen approach enn linja til AJ. Det er behov som ikke møtes og savn som aldri innfris. Det er tungt å leve under det der når det heller aldri kommer noen payoff i form av resultater. Og jeg mener verdien av å treffe riktig mann når det gjelder kjemi og personlighet alltid og konsekvent undervurderes når både Rosenborg og andre skal shoppe trenere. Er du faglig veldig kompetent og i front av utviklinga er det selvsagt store pluss, men det alene er aldri nok til å nå gjennom og få folk med seg på toget. Se på SV i politikken. Det er selvsagt ikke mitt parti og blir det aldri, men sett utenfra har de et stort lederproblem. Helt sikkert belest og faglig av seg, men et beint fram heslig vesen. Vinner ikke velgere. Da oppstår den samme misnøyen internt i det partiet som det gjør i en garderobe. Mekanismene er de samme. Jeg håper Rosenborg har lært av misæren gjennom alle disse årene og fokuserer mer på type og personlighet ved senere veivalg - og er egentlig overrasket over hvor "kort" fotballen er kommet på dette punktet. Andre bransjer også.
_________________
Oppmann m/ fire tiårs erfaring i å vinne andreball.

[trøndergutten]

[machiavelli]

[2mas]

Minnesmerke Hareide avduket