Alle kan lese innleggene, men man må registrere seg for å delta aktivt i diskusjonene. Everyone can read the posts, but you have to register before writing your own posts.
Men Tove antyder jo at spillergruppen ikke nødvendigvis var så forent om dette som man fikk inntrykk av, og at det var spillere som mente at det var en god beslutning å sparke Kåre. De spillerne har man hørt veldig lite om siden, og det kommer heller ikke særlig frem i Adressa-saken hvilke spillere det var og hva de mente.
Henger jo isåfall naturligvis sammen med at det tar seg veldig dårlig ut å gå ut mot egen leder i media når man står midt i det, samtidig som det er ingenting å tjene på å snakke ut om det i ettertid.
Problemet med sparkingen av Kåre var ikke nødvendigvis at den isolert var feil. Problemet er at timingen for et trenerakifte var helt feil. Man sparket en veldig godt likt trener før det hadde gått veldig ille. Det å være proaktiv i å se utvikling og agere tidlig er ofte positivt, men i dette tilfelle ble det veldig feil.
Når vi i dagene etter med pressemelding fra spillerne og bisare avskjeden fra folket til Kåre og Hoftun utenfor lerkendal så ble sparkingen feil.
Det at Koteng hadde en drøm om å hente et stort internasjonalt trenernavn var nok en av grunnene til at de gjorde sparkingen så tidlig, men når de ikke klarte å tiltrekke seg treneren med internasjonal erfaring så falt alt litt sammen.
Gode poenger. Det er noen ting ved saken som fortsatt framstår merkelige: den uverdige måten han fikk sparken på (SMS osv.). Samt at Koteng/styret IKKE hadde en oppgradert erstatter klar. Litt for opphøyd selvbilde her. Denne overvurderinga av klubben og dem selv, har tung skyld for uføret Rosenborg har kommet i. Mer enn den nedadgående sportslige spiralen fra høst2016 og de neste to årene.