Vinner på bedre totalpakke?
Skrevet av Thomas Myren, 4. april 2008, 14:40

ZXY skal vinne det norske analysemarkedet før ferden går ut i den store fotballverdenen. Der er konkurransen hard.



Skal digitalisere kampene (03.04.06)

- Vi har et litt annet konsept. De andre gjør kampanalyse, som bare er en liten bit av hva vi tenker å tilby. Med Knut Tørum på laget ønsker vi å se på det sportsfaglige i et videre begrep. Systemet vårt skal dessuten være enklere å bruke, uten krav om kjernekompetanse. Det skal være unødvendig å kalibrere foran hver trening og kamp. Det eneste kravet er at radiobrikken blir ladet opp, noe for eksempel materialforvalteren får ansvar for, sier styreleder Rolf Olstad (bildet) til rbkweb.no.

Rosenborg og Olympiatoppen har hver kjøpt 22 prosent av aksjene i ZXY, som er basert på radiosendere sydd inn i spillertrøyene. Konkurrerende systemer som svenske Tracab og engelske ProZone bruker i stedet video, og gjenkjenner spillere og ball ved hjelp av konstrastforskjeller i bildet. Tracab er et utskudd fra SAAB-konsernet, og bruker 16 kamera fordelt på to posisjoner for å følge spillet.

- De kan være ganske nøyaktige rent tracking-messig, men objektene får aldri sin egen identitet. Dermed må man hele tida ha manuell kontroll. Kommer en spiller i skyggen bak en annen, vil systemet til slutt ikke kunne kjenne igjen hvilken spiller som går i hvilken retning. Problemet er spesielt stort i forbindelse med store klynger ved cornere, forklarer Olstad.

Hvor er ballen?
ZXY må likevel inntil videre benytte seg samme teknologi for å spore selve fotballen. I tillegg til ti-tolv radioantenner for å spore spillerne må altså tre kameraer fastmonteres på hver bane.

- Men vi føler det er en overkommelig og grei oppgave. På sikt ønsker vi selvfølgelig i stedet å ha fotballer med egen brikke. Adidas utviklet en slik ball til å avklare om ballen var over mållinja, og vi kan bruke noe lignende, tror Olstad.


ANTENNER: Lerkendal kunstgressbane fikk installert systemet allerede i fjor høst.

Foto: Thomas Myren

Problemet er at disse fotballene er rådyre. I øyeblikket er heller ikke videosporing klart til bruk. Kollega Tørum er krystallklar på at dette må på plass:

- På alle måter blir det best om vi kan spore ballen, så det er klar tale fra meg om at det må vi sette oss ned og få til, sier den tidligere Rosenborg-treneren, som er nyansatt som daglig leder i ZXY Sport Tracking.

Felles innføring
Et annet logisk problem er at det hjelper lite om bare Rosenborg-spillerne blir radiomerket. Til forskjell fra konkurrentene krever ZXY-verktøyet at motstanderlaget går med på å bruke radiobrikkene.

- Det er beste er nok at en sentral aktør kjøper systemet og innfører det i alle 16 klubbene i ligaen. Da får man full analysepakke hver gang, mener Tørum.

Han prøver derfor å overbevise Norges Fotballforbund og Norsk Toppfotball om å finansiere innføringa gjennom den nye TV-avtalen fra 2009.

- Ideelt sett er vi oppe og går i løpet av sommeren, og skal kunne kjøre demonstrasjonskamper i Tippeligaen til høsten om Fotballforbundet ønsker det, forteller Knut Tørum.


RADIOMERKING: Brikken er sydd inn i kragen på trøyene.

Foto: Thomas Myren

Slik planene er i øyeblikket vil ikke motstanderne i norske og europeiske cuper kunne spores.

- Vi må starte et sted. Nå er det bare ingen lag som har systemet, sier Olstad.

Det er heller ikke sikkert RBK og andre norske lag får lov til å bruke systemet i e-cup.

- Vi må nok få innpass hos en del sentrale aktører sånn som UEFA. De må jo for eksempel akseptere bruk av brikken i kamp. Men reglene er jo greie; så lenge brikken ikke kan gjøre skade på spilleren eller hans omgivelser, så er det greit. Brikken blir lagt inn i gummi, og sydd inn i trøya. Dermed er den sjøl beskyttet og former seg etter berøring, forteller Olstad.

Høy puls og feil valg?
Inntil videre har konkurrentene et enormt forsprang markedsmessig. Tracab har fått store kontrakter med UEFA, som har innført systemet i sluttspillene både i Champions League og EM. Dessuten er avtaler inngått med seriene i Sverige, Frankrike og Tsjekkia.

I tillegg til å måle blant annet løpt distanse, antall pasninger, hastigheter på både spillere og ball slik som konkurrentene, ønsker ZXY å måle pulsen til spillerne. En grønnfarget, pulserende lyskilde inne i brikken legges inn mot huden, og refleksjon fra de røde blodårene vil skape en modulasjon for avlesning.

- Det vil være interessant å sammenligne utførelse med puls. Koné hadde kanskje 120 i puls, da han skulle ta straffen mot Lyn, mens i en avgjørende kvalikkamp til Champions League med mulighet for en million ekstra i lommeboka, er pulsen kanskje i stedet 220. Da kan vi se på om det er noe han kan øve på, for å mestre situasjonen enda bedre, forteller Knut Tørum.

Radiobrikken måler dessuten ikke bare posisjonene til spillerne ute på banen, men også vridning rundt egen akse. Dermed kan man registrere synsfeltet til spillerne, og lage bildeutsnitt.

- Vi kan se banen fra spillerens posisjon, og vurdere om han velger riktig i forhold til idealvalget. I en samspillsanalyse kan vi i stedet fjerne oss fra disse vinklene, og se hva som skjer over hele banen, sier Tørum.

Disse utsnittene er i øyeblikket bare 3D-animasjoner laget på datamaskiner. Ønsket er senere å kunne kombinere disse med oversiktsbildene til bruk av ballsporing.

- Jeg håper det etter hvert blir gode muligheter for å zoome inn på oversiktsbildene, slik at man kan bestemme utsnitt, sier han.


DEMONSTRASJON: Begge lag var radiomerket da guttelaget møtte Tiller på tirsdag.

Foto: Thomas Myren

Kombinasjonen av synsfelt og puls blir spesielt interessant.

- I forhold til valgene ute på banen har det for Roar Strand nesten ikke noe å si om han er veldig sliten. Han har trimmet hodet sitt lenge, og trenger få impulser for å ta de rette valgene. En ferskere spiller trenger mye mer informasjon for å ta det rette valget, noe som krever mer energi. Når energien er brukt opp, vil valgene bli dårligere. Jeg tror det kan sammenlignes med bilkjøring. Når vi kjenner veien godt, trenger vi få referansepunkter for å kjøre effektivt og bra. Hadde vi havnet i Stockholm eller København, hadde vi trengt flere impulser, forklarer Tørum.

Fokus på trening
Produktutviklinga har kostet sju-åtte millioner kroner. Det koster rundt én million å installere ZXY på en fotballbane. Det er sannsynlig at alle klubbene ønsker å følge treningene i tillegg til kampene, slik at det blir installasjon også på minst én av treningsbanene til hver klubb.

- Vi er i dialog med kjente, europeiske lag som syns systemet er veldig interessant. Ikke fordi de ønsker å bli tracket i kamp, men fordi de ser det som et viktig middel i treningsarbeidet sitt, sier Rolf Olstad.

Rosenborg sier seg enig:

- Fotballspillet er sammensatt med mange forskjellige roller. Bare forskjellen i utførelsen av jobben som back og midtstopper er ganske enormt. Nå kan vi kanskje gå vekk fra O2-tester med slange i kjeften til å ha fotballrelaterte tester under trening, sier Tørum.

Skadeforebygging blir også et viktig emne.

- Vi kan kunne analysere akuttskader gjennom å regne på krefter i sving i skadeøyeblikket og bevegelsesmønstrene til spillerne før sammenstøtet. Innen idrettsmedisinen er det veldig viktig å kunne avklare om bevegelsesmønstret har noe å si for skadeomfanget. Kan man bevege seg smartere og unngå skader? Det vil også kunne være mulig å se på belastninga på treninga i forkant av belastningsskader, forklarer Knut Tørum.

Enklere kampanalyse
Før tida i RBK var han svært involvert i kampanalyse både for klubb- og landslag. Han var blant annet med på å utvikle verktøyet Interplay-sports, som nesten har fått monopol i norsk fotball.

- Vi er vant til å se vanlige TV-bilder, så det bør definitivt bli en mulighet for å kombinere dette med ZXY. I Interplay klipper trenerne opp kampene, og legger informasjon til sekvensene. Klippene kan deretter sorteres og hentes fram igjen. Det er tidkrevende å legge inn all informasjon sjøl, men man får en veldig systematisk output, sier Tørum.

Både eget lag og motstanderne blir analysert.

- Jeg mener det definitivt er viktigst å analysere seg sjøl. Landslagene er derimot litt spesielle fordi de spiller så få kamper, og kan bruke mye energi på en motstander. I klubbene har man mye mer tid til å fokusere på spillestil og spillerutvikling, mener han.


TENT TØRUM: Eks-treneren viste fram ZXY. Tiller var for anledninga ikledd interaktive Arsenal-drakter. Skjermen i forkant viste bildene fra de tre "overvåkningskameraene".

Foto: Thomas Myren

Rosenborg har i større og mindre grad brukt video som et pedagogisk verktøy overfor spillerne.

- Det varierer fra trener til trener. I min tid hadde vi videoanalyse av kampene, helst dagen etterpå, der vi så på hva vi gjorde bra og hva vi kunne ha gjort annerledes. Dagen før kamp hadde vi et kvarters gjennomgang av motstanderen. Ofte var det også en liten oppkvikker på spillermøtet kampdag, forteller Tørum.

Underholdning gir inntekter
Mens ProZone har fokusert på analyse, har Tracab vært flinke til å selge produktet sitt til media. Aftonbladet kan dermed tilby direkteovervåking av alle kampene i Allsvenskan, der bevegelsene til spillerne og ball blir presentert i sanntid, slik som i manager-spill. UEFA har dessuten under kampene gitt statistikk videre til TV-selskapene, slik de har kunnet vise blant annet løpt distanse til enkeltspillere og hele laget.

- De kommersielle mulighetene skal finansiere systemet. Tippeliga-klubbene vil heretter bli sittende på data som folk vil se. I prinsippet kan supporterne logge seg på under treningene, og se hva som skjer. Den fysiske formen til for eksempel Per Ciljan kan også kunne lastes inn i dataspill, og gjøre om på vektinga i spillet. Om Steffen Iversen blir skadet i morgen, er det derfor jævlig kjipt å ha kjøpt ham, men sånn er hverdagen for en manager også i virkeligheten. Det er masse muligheter, og det er mulig å tjene penger på i hvert fall noen av dem, smiler Tørum.

Dommerne blir derimot ikke kunder. FIFA har strittet kraftig i mot at ZXY og lignende verktøy skal avgjøre offside-situasjoner og om ballen har vært over mållinja. Det har medført at en tredje konkurrent, tyske Cairos, som har satset stort på å assistere dommerne, har fått en kraftig smell. Derimot kan mediene (se eksempel) være svært interesserte i å betale for slik fakta.

- Jeg understreker at vi ikke er ute etter å være et dømmende verktøy. Vi skal lage et analyseverktøy, og så får dommerne avgjøre om ballen var her eller der, avslutter Knut Tørum.