Hvor mange seriegull har du opplevd?

[Attaboy]

Som kjent, har vi pdd (2013) vunnet serien 22 ganger. Hvor mange av seriegullene i 1967, 1969, 1971, 1985, 1988, 1990, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2006, 2009 og 2010 har du fått gleden av å oppleve? Og hvilket seriegull har betydd mest for deg?
_________________
Putte-ventrilokvist.

[Attaboy]

Bare så det er sagt, så er gullet i 2004 det beste gullet for min del. Er så gammel at jeg husker gullet i '88, selv om jeg da var ganske så liten. Fantastisk var det uansett, og det var da jag fikk opp øynene for trøndersk fotball og Rosenborg - og EGGEN. Likevel kan ingenting måle seg med 2004-gullet. Aldri, og da mener jeg aldri har jeg tatt mere til tårene etter en fotballrunde. Satt alene i «fiendeland» og opplevde verdens beste dag. Tårene trillet samtidig med at folk plutselig fra fjernt og nært overstrømmet meg med gratulasjoner. Ganske utrolig egentlig, ettersom vi allerede da hadde tatt så mange gull på rad. Ante vel uråd for framtiden etter 13 på rad, vil jeg tro. Måten det allikevel skjedde på ... Vel, lar 2mas' sin kamprapport fortelle ståa:

[PerO]

Er gammel nok til å ha "opplevd" alle, men de tre første kan jeg ikke minnes, var for liten. Største opplevelser er vel seriefinalen mot Lillestrøm i 85, og seriegullet i 2004, med den fantastiske avslutningsrunden.

85 var jeg på Lerkendal, og i 2004 var vi en kammeratgjeng samlet hos meg i Drammen, til god mat og en god fest

[Kaize]

Har fått med meg alle seriegull siden jeg så lillestrøm bli slått på Lerkendal i '85. Vi hadde ikke vunnet serien på 14 år, en uendelig lang ørkenvandring, det er for meg det beste seriegullet. Var stort å slå Vålenrengens IF på målforskjell også, men det var mer lettelse enn glede.
_________________
Helland som sentral blir for meg å forsøke å fylle et rundt hull med en oval kloss laget av sagspon med syltetøystrikk rundt. Zorac 19.02.21

[gisp!]

Første seriegullet jeg husker er '85. Det er også det ene av de to gullene som i mine øyne oppleves som viktigst for klubben.
Da hadde jeg vært på Lerkendal i mange sesonger, både før, gjennom og etter nedrykkssesongen 1977. Var vel på de fleste hjemmekampene da RBK spilte i andredivisjon også. Mot lag som Frigg, Nessegutten, Raufoss og Stjørdals/Blink.

Rosenborg hadde, med unntak av en bronse i -81, vært et "midt på tabellen"-lag siden opprykket. Vi var kanskje i resten av fotball-Norges øyne en liten "underdog" mot Lillestrøm, men før den avgjørende gullkampen var det en voldsom kollektiv forventning i Trøndelag om at nå kunne vi faktisk klare det. Samtidig hadde Lillestrøm et litt "klysete" image, og det å kunne ta fra dem gullet var bare ekstra krydder.
1985-gullet viste for en ny generasjon trøndere, som ikke hadde noe glassklart minne om den første gullepoken, at også "lille RBK fra utkant-Norge" kunne vinne serien.

Litt morsomt var det også at jeg selv hadde spilt med og mot flere av spillerne i troppen det året. At gymlæreren min scoret målet, var ekstra morsomt.
Jeg var faktisk også en tur inne på banketten på Britannia på kvelden og snakket med en del folk.

Det andre gullet jeg husker, og anser som viktig for klubben, var Eggens gjenkomstsesong i 1988. Dæsken vi var gode og spilte attraktiv, underholdende fotball - og det lovet veldig godt
_________________
"Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl. Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode."