Odd Iversen

[gisp!]

Det er vel lov til å felle noen tårer neste mandag? Men forhåpentligvis kun FØR kampen.
_________________
"Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl. Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode."

[OrionPax]

Obligatorisk!

Og for oss som ikke får vært der live, så håper jeg at samme hvilken tv-kanal som nå ender opp med å sende kampen, så har de for en gangs skyld vett til å holde kjeft under hymnen!
_________________
Rosenborg for alltid - uansett! | Troillprat.no

[Diabolic]

C More Fotball som viser den.

[NÃ¥erdetnok]

I folkehavet på gamle ståtribunen i Adressa sitt bilde befinner også mitt ansikt seg. Fast sted like innenfor lysmasta nærmest Nardo. Gikk ikke glipp av en jævla kamp alle de årene Ivers spilte.

[haavarl]

Men nå er det nok?
_________________
Embrace science - resist ignorance

[NÃ¥erdetnok]

Nå bor jeg i Bergen og fotballkamper ble uansett aldri det samme etter at de gammeldagse ståtribunene forsvant og folk man kjente satt på faste plasser med abonnementskort.

[haavarl]

Selvsagt mest en dårlig fleip rundt navnet ditt.

Hatten av for tidligere innsats!
_________________
Embrace science - resist ignorance

[NÃ¥erdetnok]

Skjønte det. Har på ingen måte fått nok av RBK, men kjekt å være en oldtimer som ikke fikk interessen vekket av NAE-perioden!

Og navnet ja; registrerte meg for noen år siden da det var nok så det holdt. Trodde jeg, inn til de ansatte Perry en gang til.

[haavarl]

"NÃ¥ er det enda mer nok", mersom?
_________________
Embrace science - resist ignorance

[SuperTimCahill]

[gollumLAD legend]

Og under nystemten.
_________________
"Ikke ta den."
RBKweb Banter Crew
Party Læven Crew(PLC)
Anti Håkon Jørgensen
ULB
#JeSuisMessi

[gisp!]

Anbefalt artikkel å lese igjen om Ivers til de som har litt tid å slå ihjel på langfredag og frem mot seriestart:
RBKweb: «Norge har fått en ny fotballhelt»

For en teft han hadde på banen.
Ã… hvor jeg unner minnet om ham at det kunne blitt ny tilskuerrekord i en seriepremiere igjen.

Ellers:

[Sløvsekken]

Tja, med mindre du får presset 6-7000 inn på indre bane blir det vel vanskelig med tilskuerrekord, men serieåpningrekord kan det vel bli. Håper i allefall på full brakke for å hedre en av RBKs største, om ikke den aller største spilleren.

[2mas]

Var vel nettopp tilskuerrekord i seriepremiere han skrev.

Hva er egentlig rekorden? 20 323 mot Tromsø i 2007? Er det også norgesrekord?

[2mas]

Rart ikke innlegget mitt i går førte til ramaskrik ... Den nevnte kampen mot Tromsø var vitterlig første hjemmekamp, men ikke seriepremiere.

Og det var vitterlig flere på første hjemmekamp året før: 21 146 mot Start i 2006.

Over til spørsmålet: Kan virke som om topplista i seriepremiere er omtrent som følger:

18 950 mot Molde i 1996.
18 640 mot Lyn i 1992.
18 124 mot Lyn i 2008.

Dessuten veldig mange premierekamper med 17 xxx tilskuere.

[Troilonge]

16.200 i fjor ser jeg, til tross for en nitrist oppkjøring. Cupfinaletap og knapp serieledelse etter 59 av 60 omganger året før gav kanskje grunn til en liten revansjelysten optimisme, dog.

[2mas]

Litt usikker på når saken kom på nett, men Kroksleiven skrev om Ivers i seriestartutgaven til Josimar:

Oppveksten i Trondheims østre del, arbeiderstrøket Rosenborg, var preget av enkle kår og små ressurser. Faren Tor hadde en strevsom jobb som kokskjører. Han beskrives som en friskus som gjerne tok seg en øl med kameratene. Moren, Hjørdis fra Nesna, var sydame og limet i familien.

I den tidstypiske biografien «Fotball er mitt liv» fra 1975 forteller Odd om sin oppvekst gjennom Odd Vanebos penn. De var en stor skokk unger som lekte og kranglet. De prøvde alt av idrett, men det gikk mest i fotball på gatehjørnet med baller av avispapir som de snørte sammen med hyssing. Den gutten måtte være stø på foten som skulle få ballen dit han ville.

Odd var ikke fornøyd med at Vårherre hadde skapt ham som en liten, spinkel gutt med rødt hår og litt iltert temperament, derav tilnavnet «Rauen». Selv om han var minst, hadde han dette i seg at han skulle være best. Han beskriver det som en besettelse som alltid har vært der.

Faren, som selv hadde spilt senterback på Ørn, var hans første læremester og forbilde. «Han herset med meg sent og tidlig. Det var ingen uvilje hos meg, jeg ville lære fotball.»

Odd lærte seg tilslaget med mye tålmodighet og litt kjefting fra faren. Han ga seg ikke før sønnen slo riktig på ballen. På banen falt Odd for fristelsen å bruke godfoten. «Da ble pappa bøs». Han forlangte at sønnen skulle lære seg å skyte like godt med begge beina. Dermed fikk han ordre om å skyte med bare venstrefoten de neste månedene.

Slik jeg tolker Odds beskrivelse var ikke faren noen god pedagog, men han skjønte betydningen av å lære sønnen basisferdighetene. Det skulle Odd få mye glede av.

Odd må ha øvd mye og godt. Sparket ballen mot veggen med begge bein, dempet på brystet og låret, nikket og fintet. Da han var ni ble han en dag tilskuer til at 12-åringene prøvde kravene til bronse-, sølv- og gull-ballen. Instruktøren, Odd husker at navnet var Ragnar Pedersen, inviterte gutten på sidelinjen til å prøve. De litt eldre så på han som en skittunge, og 9-åringen kviet seg.

Men Odd lot seg overtale. 50 vipp med begge beina gikk greit, likeså 25 nikk, driblinger og skudd mellom stenger. Han greide alt unntatt å skyte fra langt hold. Det var ikke kraft nok i de små beina til å sparke ballen fra midtlinja til dødlinja.

Etter mye trening og terping lyktes han. Det var Odd Iversens første fotballtriumf. Han kjente på stoltheten og gleden. En mektig inspirasjon.

Les mer: Kongen er død – leve kongen

Han kan godt nøye seg med å skrive slike historiske saker i stedet for å drive skremselspropaganda som i verste fall gjør at folk unngår kamper på Lerkendal.

[2mas]

To år siden fotballfrelserens død

Helter dør, det er ikke noe nytt. 2016 har vært et uår i så måte. Det var leit at Bowie døde, sørgelig at Prince gikk bort og trist at Cohen vandret. Men musikken deres lever videre. Haugevis med tribute-artister og tribute-konserter holder liv i kunsten, og alle innspillingene deres lever videre.

På fotballbanen er det annerledes. Tributespillere finnes ikke, og ingen har i ettertid klart å yte legenden Odd Iversen rettferdighet på banen. Selv sønnen hans var sjanseløs. Brassesparkene, herjingen i luftrommet, kjeftamentet - det lar seg rett og slett ikke kopiere.

MEN IVERS lever likevel videre. Selvsagt gjør han det. Åge Aleksandersens gåsehudframkallende «Bilde tå'n Ivers» runger over Lerkendal før hver hjemmekamp og forårsaker fukt i øyekroken hos alle som en gang så vår mann i aksjon. Dette var for øvrig favorittsangen til Ivers. Det skjønner jeg godt. Hadde Norges største artist laget en sang om deg hadde nok du også hatt den høyt oppe på spillelista.

Ivers lever videre også i bokform. I 1975, 30 år gammel, tok han alle snørrunger, unge som gamle, med på sengekanten og fortalte godnatthistorier om heite scoringer, kjeftesmelling og belgisk bakgårdsfotball i boka Fotball er mitt liv. Den kan leses om og om igjen. Jeg må ærlig innrømme at jeg har gjort akkurat det. Dette er ord fra en mester, en fotballiturgi risset i stein. Slikt trenger man tid til å fordøye.

UTGIVELSEN ga også kjærkommen nærkontakt med idolet. Jeg hadde som sagt klasket mang en Rosenborg-spiller på ryggen, men aldri vekslet et ord med noen av dem. Nå var sjansen her. Ivers skulle signere boka si en mørk novemberkveld på Mox-Næss bokhandel i Trondheim. Jeg trippet lett nervøs inn i bokhandelen med seksti kroner i neven (utsalgspris kr 59,00), uten å ha klart for meg hvordan jeg skulle løse denne oppgaven. Å slå av en uanstrengt prat med min største helt som attpåtil var dobbelt så gammel framsto som like enkelt som å by opp klassens peneste til en fyrig cha-cha-cha. Samtalen forløp derfor omtrent slik:

Ivers: «Ka ska æ skriv?»
Jeg: «Eh ... til Jan.»
Ivers: «Ja væl.»

IKKE AKKURAT en man-to-man-talk, men nok til at jeg kan skryte av å ha hilsenen «Til Jan, fra Odd Iversen» på smusstittelsida i boka. «Jeg går på banen med ett forsett: Å avgjøre kampen. Jeg skal score mål, om det så skal koste meg livet,» slår Ivers fast i begynnelsen av boka. Tonen er satt. Og han fortsetter med en serie røverhistorie fra klubbog landslag og klare meldinger i kjent stil.

(...)

Han lanserer velkjente teorier om at fotball symboliserer krig med angrep og forsvar, likedan at fotball er et uttrykk for menneskets lekebehov. Men den heftigste teorien hans er at spillet symboliserer paringsakten og at målene på begge sider av banen er vaginasymboler.

DA PASSER det bra at et av bildene i boka viser det Ivers kaller sin merkeligste scoring - «med magen», som heter det i bildeteksten. Alle ser at vår mann tar sine edleste deler i bruk for å ekspedere ballen i nettet. Ballene hjelper ballen i mål.