Dine topp 3 RBKere

[Lomaxx]

1. Roar Strand. Ikke få med han på lista er galskap. Mannen blødde svart og hvitt i 20 år. Han la ned alt for laget og selv når han ble brukt ut av posisjon så hørte man ikke en klagen, han gikk ut på banen og gav 100% uan-faen-sett.

2. Bent Sammelsrud. Norges beste playmaker. Ble aldri kreditert av Drillo for den verdien han hadde da han ikke passa i langballstilen.

3. Arni Gautur Arnason. Veit ikke hva det er med han, men han er fortsatt den mest fantastiske fyren vi har hatt i mål i mine øyne. Glemmer heller aldri første gang jeg så et langt intervju med han og forventa en sånn gebrokken halvislandsk norsk som man ofte hører, men neida. Han snakka så kav-trønder at man skulle tru han hadde levd i Trondheim hele livet.
_________________
Grilldress er også en dress:)

[Zorac]

En direkte ufin oppgave. Det er nermest umenneskelig; Sophie måtte i det minste bare velge bort én, mens jeg har dårlig samvittighet overfor en håndfull navn for hvert som havner på lista.

Da det ikke er presisert om dette gjelder bare spillere eller hele balletten, er jeg freidig nok til til å utvide til fem og ta med også noen som ikke hadde draktnummer i min levetid.

1 Nils Arne Eggen.

Komplett umulig å ikke ha på første plass. Hjernen bak mye av det som ble halvannet tiår med historiske øyeblikk. Han tok et knippe "postmenn og feiere" og gjorde dem til et lag som var praktisk talt uslåelige hjemme, og så gode at både de og oss supportere hadde ei relativt realistisk tro og håp om i det minste å få uavgjort mot de beste lagene i verden. En fantastisk pedagog og visjonær som evnet å gjøre ord om til handling, og ikke minst kanskje det aller vanskeligste - å gjenskape dette år etter år. Dette gjelder absolutt ikke bare kveldene med hymne og dugg i gresset, men også hele sesonger hjemme som tross alt var grunnmuren for Champions League.

Ikke bare var han en fantastisk trener, han var langt på vei også et fullt støtteapparat, fra fysisk trener til banemester. Også i spillerlogistikken viste han sin teft og evne til å finne typer og potensiale. Det er vel flere enn meg som lurte på om Eggen hadde fått drypp da vi først ble kjent med Jan Derek, men det viste seg jaggu å bli en av de beste vingene vi noen gang har hatt av det jeg trodde var uhelbredelig gråstein.

Eggen er ensbetydende med Rosenborgs, og på mange måter norsk fotballs storhetstid. Et hjerte for både mennesker og spillet, og var brennende opptatt av å løfte norsk fotball som et kollektiv. Som trener tror jeg glatt han kunne gått inn og trent hvilken som helst klubb med bravur - om man ser bort fra trivialiteter som sprpkbarriære og slikt, selvsagt.

2 Bjørn Hansen

Norsk fotballs kanskje mest "unsung hero". Kompletterte Eggen perfekt. Der Eggen var den kollektive og offensive hjernehalvdelen var Hansen den strukturelle og individuelle. Sto for mye av den defensive organiseringa, dødball, og en til en-terping. Han viste sin enorme kompetanse ved å kombinere rollen som assistent i Rosenborg storhetstid med samme rolle på landslaget under deres storhetstid, noe som er en ganske anderledes måte å jobbe på. Lavmælt, mediesky og blyg, men fagmann til tusen. Eggen hadde ikke vært Eggen uten Hansen, og Drillos hadde neppe vært seg selv heller. En av de aller beste trenerne landet har fostret uansett idrett.

3 Roar Strand.

Ikke den beste spilleren vi har hatt, men dønn solid. Hjertet utenpå drakta, alltid full pupp, og lojal som få. Likt av alle, og ble trukket frem både av tenåringer på førstereis til rutinerte karer som gikk til andre klubber som den som tok seg ekstra av dem. Hel ved både på og utenfor banen. Rekordgrossist både individuelt og som lagspiller, og det kanskje fremste symbolet på Eggen-epoken på banen. Jeg har fortsatt til gode å høre noen si et vondt ord om Roar Strand, og det er sjeldent i fotballen - spesielt når det er snakk om en legende i laget på toppen av næringskjeden.

4 Bent Skammelsrud

En fantastisk fyr og blant de beste spillerne vi noen gang har hatt. Holdt topp verdensklasse i sine beste perioder. Definerte alene rollen som kanskje klarest definerte Eggens 4-3-3; en spillertype og rolleløsning som fortsatt etterlyses av fansen.

5 Erik Hoftun (fotballspiller)

En moderne stopper i en noe umoderne tid. Voldsomt smart i bevegelsene og kvikk i hodet, som gjorde ham til en mester i å bryte foran og å finne tid og rom til radene sine. Kledde av en ung og lovende Ajax-spiss såpass heftig at denne slo Hoftun i hodet i kampens hete - to ganger. Spissen var Zlatan Ibrahimovic. Ekstremt stabil og med svært lav feilmargin, som førte til at blant andre "halve" Serie A, den gang kanskje verdens beste liga, ønsket ham.

Så blør hjertet mitt over å måtte utelate Ørjan Berg, André Hansen, Mike Jensen, Harald Martin, Kris Statsgaard med flere, men vi får ta det som et privilegium at det er nesten umulig å hente frem bare tre - eller fem.
_________________
Influencerâ„¢

[hello]

Min topp 3 liste er preget av hvilke spiller jeg følte meg mest tilknyttet til i oppveksten og storhetstida til klubben.

1: Bent Skammelsrud
2: Ørjan Berg
3: Erik Hoftun

Jeg digget spillerne med overblikket, de som så ting ingen andre gjorde, hadde ro med ballen og styrte hele banen.

Bent må derfor bli nummer en, måten han dirigerte banen på var helt nydelig, når han vendte spillet så steg susen på Lerkendal hver gang, den dag i dag så klappes det når man lykkes med Skammelsrud-vendingene og vi leter fortsatt etter en ordentlig erstatter (vi kommer aldri til å finne det). Han sendte backer på løp, vektet pasningene nøyaktig, tredde baller gjennom ledd og hadde i tillegg en livsfarlig venstrefot selv. Herlig spiller.

Ørjan Berg sitt toppnivå (blant de beste i CL) er det beste noen norsk fotballspiller har gjort frem til Haaland sin CL-sesong i år. Spillertypen var så internasjonal og underholdene, teknisk leken og effektiv. Kunne drible seg ut av de utroligste situasjoner. Ble rett og slett glad av å se han spille fotball.

Det sto mellom Erik og Roar på den siste plassen, men valget falt på Erik, han var viktigere for laget rent sportslig sett spør du meg. Ja, han var supersolid i forsvar, brukte tjuvtriks og leste spillet som en konge. Men, det som gjorde at jeg likte han så godt var måten han startet angrepene på. En midtstopper som turte å angripe en forsvarspiller og slippe ballen videre til en back på løp var noe helt nytt og selve grunnmuren i angrepsoppstartene til Rosenborg i 15 år. Den dag i dag så er det ingen som har klart å gjøre det på samme måte.

Roar, Harald Martin, Per, Tettey, Mike og Selnæs også store favoritter.